            |
TREVIRKE - VOLUM - VEKT - EFFEKT.
En utbredt missforståelse om ved som brensel er at det kun er Bjørkeved som duger. Denne missforståelse sitter nokså dypt i folkesjela. Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvor mye energi det faktisk er tilstede i veden, og vi vil først som sist be deg legge spesielt merke til tabellen for Kw/h i forhold til VEKT.
Når de forskjellige treslag sammenlignes på VEKT vil man se at energien som er i veden er nær identisk for alle. Det er når man sammenligner på VOLUM at avvikene oppstår, og dette er viktig å ha med seg, Prisen du betaler bør gjenspeile den faktiske brennverdien. (Se egen tabell nedenfor )
VOLUM BEGREPER OG MÅL: ( Favn, sekkemål og volum etc. ) 
Klikk på bildet av tabellen for å se den
Kommentarer til tabellen ovenfor :
Det forekommer også 30 og 50 liters sekker, som regel fra bensinstasjoner. Selv om det gamle begrepet FAVN ikke er iht. Norsk Standard nr 4414 benyttes det fortsatt hos noen selgere, og da er det greit å vite hva det er. Norsk Standard benyttes ikke bare i Norge, men også internasjonalt for ved.
1 Favn = 2,15 Fm3 - lengder 30 cm 1 Favn = 2,40 Fm3 - lengder 60 cm
Favn = 3,3 Lm3 30 cm lengder
Fastmasseprosenten på stablet ved er ca 74% i 30 cm og ca. 67 % i 60 cm lengder (øverste bilde) Fastmasseprosenten på løs ved i 30 cm lengder er ca. 48%, men vil varierer sterkt (nederste bilde). 1 Favn ved tilsvarer 1,6 m3 fast masse uten luft. Du bør derfor vite vekten på den mengden du kjøper, for det er vekten som avgjør hvor mange kw effekt du får. Ingen andre data enn vekt kan gi deg dette svaret.
FUKT INNHOLD - BRENNVERDI KONTRA VEKT
Fuktinnhold og vekten på ved har direkte sammenheng. Fuktinnholdet er svært viktig for både økonomi og miljø, samt din varme og glede av ovnen forøvrig. Vi vil derfor fortelle deg litt om fuktighet i ved.
Bruksklar tørr ved inneholder maksimalt 18-20% fuktighet, men her syndes det mye fra både selgere og brukere. Ved som har mer enn 25% fuktighet forurenser lufta ved forbrenning, og er uøkonomisk på toppen. Årsaken er at den energi som finnes i selve trevirket, dels omsettes som varme, dels som energi for oppdrift og tap gjennom pipa, og til sist fordampning og transport av vann.
Ovnen bruker deler av energien som frigjøres til å fordampe og transportere ut vannet fra den luftmengden som går med til forbrenningen. Det samme gjelder vannet som kommer fra veden. Summen av alt vannet reduserer den maksimale forbrenningstemperaturen og gir derfor en uren forbrenning som gjentatt over tid gir brannfare. Er pipe temperaturen for lav til at tilstrekkelig oppdrift, avgang og trekk skapes, vil uforbrente røykgasser kondensere og bli til brannfarlig løpesot. Denne kan se ut som istapper av sort tjære innvendig i pipa.
Ved forbrenning av ved med for høyt vann innhold får du alt for lite varme for pengene dine, inntil du en dag eller natt får alt for mye. (pipebrann)
Det finnes flere metoder for å finne fukt innholdet i veden. De krever godt håndlag, de er komplisert og ikke særlig sikker, og vi utelater derfor de usikre forslagene her.
Forslaget vi gir deg krever ikke særlig håndlag, men tilgang til (og tillatelse til å bruke) en vanlig mikrobølgeovn, en kjøkkenvekt, papir og blyant, og gjerne en kalkulator.(Det lukter IKKE godt når treet "kokes", selv ikke Bjørk, så utfør det helst i friluft.)
1.) Kapp og vei umiddelbart ett stykke ved (eks10x10x10cm) (Du behøver ikke kappe eksakt, da % regning er relativt.)
2.) "Kok" treklossen, i mikroovn eks. på en tom form av plast, (eks til isbiter) slik at ikke klossen blir liggende og koke i sitt eget vann, men at vannet fritt renner vekk fra klossen.
"Koketiden" tilpasses manuelt, men på en ca.10x10x10 cm klosse vil den fra ca 20% fukt være helt tørr etter ca 2 min ved 800w. Den skal nesten ryke når den er helt tørr, og du ser at den endrer farge. Husk at treklossen kan ta fyr om du overdriver.3.) Vei klossen umiddelbart etter at du har tatt den ut av ovnen.
Matematikken ser slik ut :
vekt i gram før koking MINUS vekt i gram etter koking, = gram vann som var i veden.
gram vann som var i veden DELT PÅ gram før koking = Fukt prosent før koking.
For eksemplets skyld har vi satt opp et eksempel basert på BjørkEn EKSAKT* 10x10x10cm klosse Bjørk inkl. 20% fukt skal veie 600 gram
En EKSAKT* 10x10x10cm klosse Bjørk inkl. 00% fukt skal veie 500 gram
Vann innholdet i gram ved 20% fukt blir derav 100 gramKalkulatoren vil svaret oppgis med tallet 0, før det interessante tallet.eks. leses 0,20 på kalkulatoren som 20 % fukt = bruksklar
* Alle treslag har LOKALE avvik på vekt, slik at de fleste tabeller, våre inklusiv må leses som veiledende, ikke som bastante fasit verdier.
Den enkleste og sikreste metoden (om kona nekter tilgang til mikrobølgeovnen) er en seriøs selger som med fuktmåler kan vise deg måleresultatet der og da, før du overtar veden. En fuktmåler i gangbar kvalitet koster ikke mer enn 7-800 kr. og gjør at enhver seriøs vedselger skal kunne ha den for hånden. Har han det ikke,velg en annen leverandør, eller en du stoler på. (Be om at en kubbe av partiet kløyves en gang til og mål fukten innvendig i kubben. Fuktigheten i overflaten er uinteressant.)
Du kan selvfølgelig kjøpe ved med mer fukt enn 20% og tørke den videre selv. I slike tilfeller bør du be om avslag på prisen, noe en seriøs selger vil gi deg.
Klikk på bildet av tabellen for å se den
Kommentarer til tabellen ovenfor :
* Tallene er samlet inn fra forskjellige steder og omberegnet for å kunne oppgi alle i en tabell.
* Tallene forutsetter 100% virkningsgrad på ovnen, noe ingen klarer. Se derfor den neste tabellen.
EFFEKT - VIRKNINGSGRAD - ØKONOMI
Klikk på bildet av tabellen for å se den
* VIRKNINGSGRAD
Virkningsgrad pr. kg BJØRK er kalkulert av tabellen EFFEKT.VOLUM-VEKT TABELL
Virkningsgrad for Albæk ovnen ® er snitt fra teknisk lik ovn testet av Dansk Teknologisk institutt.
Virkningsgrad for "NY STØPEGODS OVN" er kalkulert etter JØTUL's "vedkalkulator".
Virkningsgrad for "GAMMEL STØPEGODS OVN" er også kalkulert etter JØTUL's vedkalkulator.
Dessverre er ikke virkningsgraden på en peis eller en støpegodsovn direkte sammenlignbart med Albækovnen ®, da behovet for varme fordelt på tid ikke stemmer med ovnens fyringsmønster. Om det skal være teoretisk mulig og komme i nærheten av den virkningsgrad som er oppgitt for støpegodsovner, må det fyres i små mengder konstant gjennom døgnets 24 timer, hvilket jo i praksis ikke er mulig. Man skal jo på jobb, og man må jo sove også, ikke bare fyre !. Det er det som er ett av flere unike fortinn med Albæk ovnen ®. Du fyrer i ca. 2 timer, det er det hele.Da har du varme uten store tempretursvingninger i ett helt døgn, vel vitende om at du ikke kan fyre mer økonomisk eller mer miljøvennlig, selv om du slipper billig fra jobben som fyrbøter. Denne "luksusen" må du ikke vente deg med noen annen ovn.
VALG AV TRESLAG
Tabellene ovenfor kan muligens gi den oppfattning at Bøk er det beste, men det er heller ikke helt riktig. Bøk har den høyeste kw/h verdi kontra volum, men ikke høyere enn de andre pr kilo tørt trevirke, noe tabellene viser. Treslagene har derimot forskjellige egenskaper, og med kunnskap om hvilke, kan du utnytte de maksimalt avhengig av behovet.
De lettere treslag tenner opp lettest, og egner seg derav bedre i denne fasen kan du av fyringen. De har også kortere brenntid slik at energien/varmen kommer hurtigere. De hardere treslagene brenner saktere og varmen frigjøres derfor over lenger tid. Disse egenskapene er det få som utnytter riktig.
En annen ting som ingen ser ut til å snakke om er kløyving av ved. Om du selv kapper og kløver din ved, har du sikker tidvis latt være og kløyve enkelte kubber som har "liten" diameter. Ukløvd ved har lengre brenntid enn den samme kubben ville ha om den var kløyv. Tørke tiden er lengre på ukløyvd ved.
I følge NS4414 skal diameteren på kløyvd ved være maks 15 cm i diameter for Bjørk og maks 18 cm på andre treslag. Vi har ikke funnet data som kan hjelpe oss med hvor mye lengre brenntiden blir på ukløvd ved og kan derfor ikke oppgi noe håndfast her. Årsaken til at vi nevner det, er at vi gjennom egen erfaring har lært, at har du kun ett treslag tilgjengelig og derav ikke har denne muligheten til å tilpasse brenntiden, vil hele ukjøvde kubber gjøre "nær" den samme nytten, som ett hardere treslag kløvd treslag vil gi. For stor diameter er ikke å anbefale.
De forskjellige treslag har altså alle sine særlige fortrinn, og det er derfor en fordel og ha 2 til 3 slag og velge mellom, alt til sitt bruk.
Det klassiske problem med en vanlig støpegodsovn, også de helt nye, er at varmen som frigjøres går "rett igjennom" stålet, ut til rommet og til pipa. Ovnen frigjør en voldsom varme på kort tid, og denne varmen er vanskelig og kontrollere. For å dempe varmen fra ovnen brukes som oftest redusert trekk (luft tilførsel), noe som dessverre raserer forbrenningen og gir høy og svært unødvendig forurensning av lufta. Riktig forbrenning oppnås kun når forbrenningen tilføres tilstrekkelig med luft. Var det opp til oss ble slike ovner levert ferdig innstil fra produsenten, da få om noen ser ut til å kunne bruke justeringene riktig.
I stedet for å strupe luft tilførselen, ville ett tyngre treslag (eller hele ukløyvde kubber) med tilhørende lengre avbrenningstid gjort susen Derfor er disse best til nattfyring i støpegodsovner. Demp aldri trekken når du fyrer med ved. Skift treslag, stopp fyringen eller skift til en Albækovn ®.
Det at man etter opptenning og varmfyring struper luft tilførselen var noe de gjorde i gamle dager, men da hadde de lagt i noen skjeer koks som bare skulle ulme gjennom natten. På den måten slapp de å stå opp for å fyre, men slik skal det IKKE fyres med ved.
En støpegods er ikke i stand til og lagre varmen som den frigjør særlig lenge, derfor lages ovner som Albæk ovnen ®. Om du ikke vil fyre om natten, og mener at en gang i døgnet skal være nok, er du kommet til riktig nettside.
VEDHOGST
På nett sidene til NORSK VED, fant vi noen råd om vedhogst som vi tillater oss og gjengi, da vi mener dette burde være allmenn folkekunnskap ;
"Å hogge ved kan være lystbetont arbeid som gir god mosjon for kropp og sjel. Det beste er å ligge en sesong på forskudd med vedhogsten. Da får veden tilstrekkelig tid til å tørke før den skal brukes i ildstedet. Dersom veden hogges samme år som den skal brukes, bør hogsten være avsluttet innen utgangen av April, før sevja begynner å stige.
"Dersom hogsten skjer når bladverket er utsprunget, er det nyttig med det som kalles syrefelling. Det går ut på at trærne felles og skal ligge ukvistet en stund. Da vil en del av vanninnholdet trekkes ut gjennom treets spalteåpninger i bladene. Undersøkelser har vist en reduksjon på 4 - 7 prosent av fuktigheten den første timen etter felling. Etter 6 dager har fuktigheten i nyhogd virke sunket fra 50% til 35%. Dette er målinger som er utført i juni - juli.
Veden bør kappes og kløyves med det samme og legges opp på et tørt underlag utendørs med lufting på begge sider av stabelen. Stabelen bør dekkes på toppen. Dersom nettingsekker brukes kan veden tørkes i disse og lagres oppå hverandre og gi like god tørk. Dette forenkler håndteringen og transporten både før og etter tørkingen.
Kløyvingen er enklest å gjøre med det samme. Frosset trevirke er lettere å kløyve enn temperert virke. Videre er rått virke lettere å kløyve enn tørt. Derfor lønner det seg å kløyve veden så snart så mulig etter felling og kapping. Dersom veden likevel skal lagres i stranger over tid, er det lurt å slinde; det er å skjære spor gjennom barken i stokkernes lengderetning med motorsaga eller øksa. Fuktigheten får da mulighet til å fordampe ut av stokken i hele lengden.
Det er store mengder fuktighet som skal fjernes før veden er klar til bruk. En favn rå ved kan veie opp mot 2 tonn. Etter tørking veier den samme favnen i underkant av 1 tonn! Vær også oppmerksom på at volumet reduseres med ca. 8-10% ved tørking. Dette er nyttig å vite dersom en selger ved i sekker og at en derfor fyller sekkene slik at volumet som salgsvare har riktig mengde.
Så snart veden er tørr bør den legges inn i et tørt og luftig vedskjul eller lignende."
Fra JØTUL's sider har vi klippet dette notatet ;
VENTILASJON
Når det brenner i ovnen, går det naturlig nok røk og luft ut gjennom skorsteinen. Samme mengde luft som forsvinner ut må komme inn i rommet igjen.
Ved å åpne lufteventiler i vegger og ved vinduer bør det komme nok luft inn til ildstedet. En egen uteluft-kanal til ildstedet kan likevel anbefales for å unngå å få kalde luftstrømmer langs gulvet. Uteluft-kanaler har gjerne et spjeld som stenges når ildstedet ikke er i bruk.
Husk å åpne spjeldet når du skal tenne opp!
Hus med balansert ventilasjon bør alltid ha egen uteluft-kanal til ildstedet for å unngå forstyrrelser i ventilasjonssystemet.
Har du kjøkkenventilator eller andre avtrekksvifter (f.eks. sentralstøvsuger) i bruk samtidig som du fyrer i ovnen, blir det lett røklukt i huset. Setter du et vindu eller en utedør på gløtt mens disse brukes bør røklukten kunne unngås.
Til toppen av siden
Våre sider omtaler albækovn, albækovnen, albaekovn, albaekovnen, finsk, dansk, norsk, masseovn, masseovne, masseovner, steinovn, steinovne, steinovner, bakeovn, bakeovne, bakerovn, bakerovne, ved, vedovn, vedovne, vedovner, ovn, ovner, peis, peiser, peisinnsatser, ildsteder, trepellets, pelletskamin, pelletskaminer, oppvarming, boligoppvarming, mur, murer, muring, fyring, skorsteiner, ildsteder, piper, bjørk, bjørkeved, bøk, bøkeved,